mynysecrets

I dette øyeblikk sitter jeg på skolen og beundrer mange vakre frøkner. More to come..

Så planene er gjort litt om. I dag slipper vi dokumentaren vi har laget for "behind the scenes" av filmen som kommer ut om noen uker.

God Helg! 

Da er 700 ords spørsmål besvarelse om boken Eva Luna og 1600 ord om knowlegeissue levert. Lekser dagen lang, men som ukene går. Nå er det bare en dag til helg. Da kommer innlegg om group 4 project og svar på spørsmål. Ikke minst, jeg har helt glemt å vise dere noen final products som art elevene leverte til jul. Gled dere!

Bare litt matte, historie og biologi nå.

Husk: I morgen kommer filmen!

xoxo

Jeg har hatt en helt fantastisk spring break! Da jeg kom tilbake fra Norge dro jeg rett til Mexico og hadde derfor ikke internett, mer om det senere.

Husker dere film production klubben jeg nevnte? I dag viste vi filmen i assembly for hele skolen. 6 helger, tidlige morgner, lange dager og mye arbeid, men det føles så godt når man til slutt har et ferdig produkt. Organisk produsert av kun oss selv. 

Filmen blir lagt ut på YouTube på fredag, men får nå; her er en smakebit 

XoXo

Du trenger ikke være en IB student, men du kan bli en.

 "Hei! Jeg har et spørsmål. Siden du dro sammen med to venner mener du at det har vært enklere å takle den nye hverdagen? Er det mange som drar alene? Og i så fall hvordan føler de at det har gått med å reise helt alene til NY? Blir glad hvis du kan skrive et innlegg om dette."

Jeg skulle i utgangspunktet reise alene til EFIA, oppleve nye omstendigheter og en "liten ny veden" der jeg kun startet med meg selv. Det endt med at jeg dro med min beste venninne, Andrea også min gode venn Martine og tre andre fra den samme videregående som jeg gikk på. Alle hadde planlagt dette individuelt og vi hadde i utgangspunktet ikke funnet ut at vi skulle gjøre dette sammen. Da jeg kom på EFIA var det flere av de norske elvene som jeg hadde felles venner med, men også mange nye mennesker fra hele Norge.

Det er alltid en trygghet å reise sammen med noen man kjenner, men det skal sies at majoriteten av alle elvene på skolen har dratt alene, hvilket betyr at de fleste er i samme situasjon. En kjent tankegang er at om man reiser med sine venner tar det lengre tid før man blir kjent med de andre og isolerer seg mer med sine. Det som er utrolig på denne skolen, og spesielt ulikt fra det norske miljøet er at det er et utrolig åpent miljø. Tenk over det; alle omgås med hverandre hver eneste dag, vi har klasser, aktiviteter og måltider sammen, deler rom, bad, study lounge og hverdagen består av forhold med de andre menneskene på skolen på nært hold. Alle er åpne for nye vennskap og ingen ønsker å leve et isolert liv på denne skolen. Jeg finner det nesten umulig.

Å reise alene er ingen hindring, du har den største fordelene med deg; uansett sjenert eller utadvendt så blir du underbevisst tvunget til å sosialisere deg. Jeg reiste selv alene på språkreise til California og før jeg satt på flyet over rullet latteren sammen med de andre reisende, to av de var bestevenner. Det norske miljøet preget av grupperinger er ikke til stede på samme måte. Her lever man mer som gode venner, brødre og søstre alle gir deg et "god morgen smil" eller veksler noen ord.

Jeg vil bare belyse en ting som er utrolig viktig og som overrasket meg da jeg flyttet til NY. Til tross for hard skolegang og mye arbeid, er det sosiale miljøet så utrolig godt at det alene er en av mine største energikilder for skolearbeid. Vennene mine banker på døren til meg og Andre om morgenen for å vekke oss eller dra oss med til frokost. Jeg gleder meg til å stå opp for å samles rundt frokost bordet og fortelle om det som skjedde kvelden før. Samholdet er unikt. Det faktum at du bor sammen med de andre 24/7 bygger verdifulle og ekte vennskap. Hvem skjuler sitt ekte jeg 24/7?

Til slutt vil jeg si, et år på EFIA føles som en livstid et utrolig innholdsrikt år fylt med mye individuell utvikling. En uke på EFIA tilsvarer en måned i Norge. Reiser du bort for en helg, er det overveldende mye som må tas igjen når du kommer tilbake. Du skal fortelle ditt, de skal fortelle sitt. Det beste tegnet på et godt vennskap.

Den siste tiden før påskeferien var det frem med shorts, sandaler og solbriller. Det var nesten 25 grader og fantastisk sol. Alle trekker ut, guttene spiller fotball, skater eller har vannkrig, og med musikk og mat ligger vi på gresset til solen går ned.

xoxo

Nå er det to ukers Spring Break. For øyebikket er jeg hjemme i Norge for en uke. Det føles helt riktig, virkelig.

Denne uken tenkte jeg å blogge for dere hver dag. Påskeblogging.

Svar på spørsmål. Oppdateringer fra den siste måneden på EFIA. Svar på mail. Bildeblogging.

Først ut er Grease forestillingen vi hadde på skolen. 

Back stage var jeg sammen med 4 andre ansvarlig for sminke og hår.

Norske Thale var Sandy.

I mens imponerte Greaserne trange jeanse og gelekammede sleik 50-tallets rødleppede frøkner på scenen.

xoxo

For en stund siden spilte gutte basketball laget på skolen mot de mannlige lærerne. Elevene seiret! 

photo: Nabiha and Julie

Til og med Headmaster Dr. Mahoney førte ballen rundt på banen.

Allerede har en hel uke har gått siden sist innlegg, wow! Forrige helg, var utrolig hektisk og lite tid til søvn, men helt fantastisk. Vi avsluttet årets dramaklubb med to vellykkede Grease forestillinger.

I morgen er det tid for første midterm. Det er en uke med  "halvveis i semesteret eksamener" i alle fag; 6 eksamener på en uke. Så er det bare en uke igjen før Spring Break. Jeg gleder meg så utrolig mye, og drømmer om en perfekt ferie. Jeg skulle i utgangspunktet ikke hjem før til sommeren, men så skypet jeg med mamma her om dagen. Spontant bestilte jeg en billett hjem for 8 dager. Ikke hjemlengsel overhode, men jeg reiser til Mexico med noen av jentene fra skolen den siste uken av Spring Break, og både familie- og vennetid blir en perfekt ferie. Nok om det for nå.

Det jeg skulle fortelle dere om i dag, var prosjektet jeg har snakket om. Så, en av mine favoritt lærere, Mr. Jiménez har en venn som er film produsent. For fem uker siden ble nyheten om at han skulle ha et prosjekt på skolen sluppet. 10 elever hadde muligheten til å være med i klassen der vi skulle produsere en kortfilm og en dokumentar. 50 elever søkte med et selvskrevet essay, og jeg var så utrolig heldig og ble en av de ti heldige.

Tre timer hver lørdag har vi møttes de siste 4 ukene for å lære om kamera, filmteknikker, lys, lyd, fasene i filmproduksjon og laget storyboard og skrevet manuskript for vår egen kortfilm. Forrige lørdag var shooting day #1, søndag var day #2 der vi på Manhattan hele dagen. Subwayen tok oss over alt og vi danset oss gjennom store folkemengder med kameraet på slep. Denne lørdagen så jeg første redigerte utkast av filmen, fy søren for en følelse. Alle timers arbeid som ligger bak 4 minutter, men kvaliteten seirer over kvantiteten. Jeg gleder meg til å vise dere. Dette er et spennende og fantastisk morsomt prosjekt. Jeg føler meg så heldig som har muligheten til å lære av en profesjonell, og ikke minst ta med denne lærdommen til eget bruk senere. Jeg elsker å dokumentere via bilder og film. Minnene er alltid hos meg, men det er så herlig å kunne dele de, ikke bare verbalt, men også visuelt.

Neste lørdag er siste store shoot! Filmen blir vist for skolen på assembly, onsdag 28 mars. Da kan jeg også dele den med dere.

En siste ting før jeg legger meg for en ny uke. Jeg har tenkt på en ting i det sist. Bloggen ligger stadig på samvittigheten, men den kommer etter skole, lekser og aktiviteter. Derfor blir det alt for lite oppdateringer.


Ønsker dere mobilblogging?

Det blir mer spontant og dere kan følge meg gjennom hverdagen min? 

xoxo

God helg alle sammen!

Det er så utrolig mye som skjer om dagen. De siste ukene har jeg brukt på rehearsal for en Grease Musikal som flere av elevene har jobbet med helt siden september. Jeg jobber backstage og vi har vårt siste show i morgen.

Jeg trives best når jeg kan gi 110%, men her må jeg dele kapasiteten min. Nå er det midterms om en uke, Extended Essay, Internal Assessments, collage meetings, planlegging av Spring Break, Grease Musical, CAS, CAS og CAS timer som opparbeides og noe utrolig spennende, men tidskrevende som jeg ikke har fortalt dere om enda. Jeg var en av de ti utvalgt av 50 søkende som kom med. Dere får vite hva dette er neste uke. Vell, alle lekser, prøver og bøker som skal leses også vell og merke, men det føles som ingenting akkurat nå.

Denne helgen er hvert eneste minutt planlagt; vi har Grease forestilling i dag- og morgen kveld, men fokuset ligger på dette prosjektet. Vi har allerede arbeidet med det i 3 uker,  i morgen er det tidlig opp for å arbeide hele dagen frem til Grease forestillingen. Hele søndag, fra tidlig morgen til kveld skal vi til Manhattan for å fortsette. Det blir en innholdsrik, spennende, men slitsom helg. Heldigvis skal jeg på et Science museum for et biologi forsøk på mandag. Et lite avbrekk.

Nå må det arbeides for lørdag og søndagens action. 

XoXo

Det er en café i Tarry town som heter Coffe Labs. Intimt, den beste chai latten jeg har smakt og energiske mennesker. Vi pleier å dra dit etter skolen å gjøre lekser utover kvelden ved en latte.

Nok en

uke er over. Jeg føler det er helg hele tiden. Dagene går så enormt for. Det er tid for Manhattan og besøk av nordmenn. Forresten til dere heldige som har vinterferie hjemme, det er så koselig å se alle nordmenn som titter innom timene våres når de er på besøk for å se på skolen. Jeg gleder meg til neste år jeg, men først kommer helgen.

God helg alle sammen xoxo

Forrige helg dro jeg sammen med seks andre elver fra EFIA til Mountain Creek. Vi leide en hytte rett ved skianlegget. Da var det tid for slalåm og snowboard. Til tross for lite sne er bakkene helt fine. Det er en ski/snowboard club pågsåleid en hytte rett ved oss, vi hadde det så gøy! Det er et hytteområde som tilhører et hotell rett ved siden av skianlegget. En typisk hytte har to soverom og bad, kjøkken stue og en sovesofa samt et basseng og er absolutt ikke dyre. En perfekt weekend tur.

Jeg må beklage få oppdateringer. Jeg fokuserer utrolig mye på skole om dagen og har mange prosjekter på gang nå. IB og EFIA har drevet frem effektivitet og disiplin jeg ikke ante jeg hadde. Jeg kjenner nesten ikke meg selv igjen. Jeg har dessverre lite tid til overs, men jeg har mange spennende planer for bloggen, så heng med - jeg gjør mitt beste på alle områder nå. Den er en prosess, men skolen kommer først, og jeg ser resultater, endelig, jeg klarer bloggen om ikke lenge også! 

xoxo

Hvor mye koster det? Hvor mye får man i stipend?

 Det koster $38,400 per år. Det første året får man stipend fra lånekassen. Man kan få opp til 130 000 NOK. Det andre året derimot får man ikke noe støtte, men om man allikevel ønsker å fortsette med IB på EFIA, men hindres av det økonomiske, kan man fortsette med IB i Norge på for eksempel Berg.

Er det for sent å søke? Når er søknadsfristen?

Det er ikke en spesifikk søknadsfrist. Du kan søke til det ikke er flere plasser igjen. Det er allikevel lurt å søke så fort som mulig da det kun er plass til et begrenset antall norske elever på skolen.

Er det ikke utfordrende med all undervisning på engelsk?

Språket er virkelig den minste hindringen. I løpet av de første to ukene føles det litt merkelig, men deretter tenker man ikke over om man snakker engelsk eller norsk. Alle lærerne dine snakker engelsk, du snakker engelsk men vennene dine, du hører engelsk hele tiden, overalt.

Er det noen plass man kan finne andre som har fått plass ved skolen?

EF har en egen side på facebook som heter EF International Academy Norge. De har også en for kun neste års studenter som heter EF International Academy Norge 2012/2013. EF arrangerer også et avreisemøte der du har muligheten til møte flere av de norske eleven som skal begynne på EFIA.

Kan man bytte rom, hvis man ikke kommer overens med romkameratene?

De første to ukene blir det ofte litt omplassering på rommene. Det er allikevel lurt å gi det en sjanse selv om det ikke blir som du forestilte deg. Kulturforskjellene kan være uvant i starten, men det er virkelig en del av opplevelsen. Med litt tid vil du bli overrasket over hvor mye spennende dere kan dele og ikke minst hvor mye dere faktisk har til felles til tross for at dere kanskje kommer fra motsatt side av kloden. Det kan være en fordel å bo med en som ikke er din beste kamerat. Mange her på skolen er utrolig nær romkaraten sin selv om det ikke er de de tilbringer mest tid med på fritiden. Husk, du tilbringer enormt mye tid med vennene dine hver dag!

Bor du på campus eller til en vertsfamilie?

På EFIA bor alle elevene på skolen. Alle juniors og seniors (IB 1 og IB2) bor i et bygg som heter Lugari, 50 sekunder fra klasserommene, spisesalen, hovedkontoret, og treningssenteret. Jeg skal vise dere rundt på hele campus om ikke lenge.

Får man skole pc?

Alle elvene på skolen bruker sin egen PC som de enten har med hjemmefra eller kjøpt her. Mac er mye billigere her enn i Norge.

Andrea er helt betatt av verdensrommet, så hun hadde fått litt pynt hun gjerne vil ha på rommet..

Ukene rasker forbi, jeg føler det er helg hele tiden. Jeg fokuserer utrolig mye på skole om dagen og har lite tid til overs, men mange planer for bloggen også. Det kommer, men tar bare litt tid.

Denne helgen har vært en avslappende helg for min del. Jeg har bare vært på campus og sovet masse. I dag har det vært leksetid og jeg har endelig kommet i gang med trening.

Nå er det full rulle i loungen. Det er super bowl og housparentsene har kjøpt inn masse mat og fleste parten av elevene er samlet for å se på. God stemning!

Jeg starter en spørsmålsrunde denne uken, men i løpet av de nærmeste dagene vil jeg også poste et innlegg med svar på de mest stilte spørsmålene. Husk at dere også kan sende mail om det er noe dere lurer på: julieverlo@gmail.com

Håper alle har hatt en fin helg.

Jeg ville bare dele denne videoen fra EFIA i NY med dere. 

 xoxo

Da vi kom tilbake fra juleferie, visste vi akkurat hva vi kom til og var klare for å gjøre absolutt det beste ut av doorm rommene- utnytte alt dens potensial til minste detalj. Vi gledet oss spesielt siden alle rommene ble malt hvite over ferien. Det gir en nøytral og ren start og et bedre utgangspunkt for å lage rommet slik du vil ha det. På EFIA bor alle IB studenter i en bygning som heter Lugari. Her kan man enten bo på:

trippelrom- består av to køyesenger, to skap og et bad du deler med naborommet.

dobbeltrom- består av en køyeseng, et skap og et bad du deler med naborommet. Dette rommet er naturligvis en god del mindre enn trippelrommene som i utgangspunktet har sengeplass til 4.

enkeltrom- identisk med dobbeltrommene, men du bor alene.

Alle rom har også skrivepulter og kommoder. Antall kan varieres avhengig av ditt ønske og nødvendighet, men det er bare en utfyllingsform som skal til for å få hjelp til eventuelle endringer.

Jeg bor på et dobbeltrom og vi er i gang med å lage vår egen liten leilighet. Vi har faktisk flyttet ned køyesengen slik at vi har en stor dobbeltseng, som er vår sofa på dagtid. Vi har også tatt ut noen få møbler og skal kjøpe småting som speil og kurver for oppbevaring og en mer personlig følelse. Poenget er at til tross for små rom og enkle møbler, er det så mange forskjellige måter å innrede rommet på, små elementer gjør det personlig og unikt. Jentene er spesielt flinke til det her og selvom alle hadde det samme utganspunktet ser ingen rom like ut nå . Jeg kan kanskje vise litt forskjellige rom herfra?

Rommet vårt er ikke ferdig enda, men så fort som det er klart skal dere få se. Jeg er spent! Det er viktig å føle at det er fint rundt seg og føle seg hjemme. EFIA er trossalt hjemme fra hjemme. Jeg merker allerede nå at jeg trives mye bedre med rommet og det gjør faktisk at jeg får gjort mye mer enn før.

 xoxo

På fredag dro en del av de norske jentene til Manhattan. Eksamensuken var over, og det var den perfekte anledningen til å unne seg litt fritid da det var helgen mellom to semesteret og derfor ingen lekser og skole forpliktelser. Vi bodde på Gansevoort hotell i downtown omringet av blant annet mange deilige restauranter. Lørdag rakk vi til og med et lite frisørbesøk før vi dro tilbake til EFIA. Søndagene her på skolen er så deilig når man bare kan slappe av på rommet med venner og se på film, bestille pizza og spise cookies.

Mandag var det semesterstart, og skryt skal gis til lærerne her på skolen. Det er ikke snakk om venting på resultater her, de retter eksamenen raskere enn fy. Vi fikk alle tilbake mandag. Nå er det nye kapitler, nye resultater og nye sjanser- motiverende 

God natt xoxo

Fy søren for en befriende følelse, alle eksamenen mine for dette semesteret er over- jeg føler at jeg flyr! Fire dager fri og så semesterstart. For en deilig følelse altså.

I helgen skal vi bare slappe av, handle og spise god mat. Vi blir på Manhattan over helgen. Carolina fyller 18 år, hipp hurra for henne. God helg alle sammen. Neste uken kommer litt spennende saker på bloggen og svar på mail.

 XX

Nå er det helg. Dette blir en hard helg med mye jobb og forberedelser før semester eksamenen neste uke. Vi har eksamen i alle fagene vi har, to timer per eksamen. Dette er kun eksamen med skolekarakter, ikke IB karakter, men vi følger alle IB regler for å forbrede oss til IB eksamen. Det er nemlig slik her på skolen at vi går IB, men det er bare noen av vurderingene som sendes til IB og blir vurdert av ukjente fjes. Jeg kommer nærmere inn på dette senere. 

Neste uken min ser slik ut:

Mandag: Norsk og Biologi

Tirsdag: Historie

Onsdag: Matte og kjemi

Torsdag: Engelsk

Jeg er ferdig med min siste eksamen torsdag klokken 10. Da har jeg torsdag, fredag, lørdag og søndag fri. Det blir deilig det. Deretter begynner et nytt semester, frisk start!

Til slutt vil jeg bare si at det er så koslig å lese mailene dere sender meg om at dere har kommet inn på skolen her i NY. Jeg gleder meg til å se dere neste år.

God helg, XX 

Jeg titter bare innom for å si at jeg vil så fort jeg har mulighet svare på alle mail angående EF som dere har sendt. Akkurat nå er det veldig hektisk før 6 avsluttende eksamener for dette semesteret neste uke.

XX 

Nå er vi fremme på EFIA igjen, det føles super deilig. Skolen er ganske tom for øyeblikket, men i dag blir superkos- de fleste kommer i løpet av dagen.

Ganske jetlaged er vi også, så i morges klokken 6 stod vi opp og tuslet ned til Tarrytown for å kjøpe kaffe, frisk frukt og litt sushi. Akkurat nå rydder og organiserer vi rommene våre og gjør ferdig alle lekser før skolestart, men jeg har masse spennende som kommer i nærmeste fremtid.

Jeg er så motivert og inspirert for det kommende året. Dette blir et bra år.

 XX

Da jeg reiste hjem til Norge for en måneds ferie, pakket jeg som om jeg skulle flytte hjem igjen. Akkurat nå pakker jeg som om jeg skal innrede en hel leilighet og 5 walk in closets..men 6 måneder er lenge. Foreløpig er det om og gjøre å få mest mulig med seg over til USA, men bare vent, om 6 måneder har jeg nok samme pakkeproblem + 9 måneders innkjøp. Men om 6 måneder er jo ikke nå.

Vi snakkes i NY. 

4 dager igjen hjemme nå. Jeg får ikke sove om nettene, hører på NY spillelisten vi har og tenker på alt jeg vil gjøre når jeg kommer tilbake til NY, exitement,  men først: Familie tid. Venne tid. Lekser som skal gjøres. Middager. Pakking.

til slutt; jeg er blitt helt hektet på instagram den siste måneden, så om du har lyst: julieverlo

De andre dro hjem for en måneds juleferie, 10 desember. Jeg satt meg i en taxi på vei til Manhatten for å møte mamma for helgen. WOW, det var først da jeg innså hvor knyttet jeg har blitt til alle menneskene jeg har møtt på EFIA. Jeg var så rastløs og rett og slett ensom der jeg hadde sittet alene i taxien i 5 minutter. Det var en rar følelse å måtte holde tankene for meg selv, ingen å dele de med.

Selvfølgelig tenkte jeg at det ville bli deilig å være alene og leve et mer privat og uforstyrret liv for en stund etter 3 måneder med 6 jenter på ett bad og konstant mennesker til stede, men jeg opplevde bare en rar følelse jeg aldri har hatt før.  Allerede etter 4 dager hjemme var mange av jentene fra EFIA samlet igjen. Jeg bor sammen med disse menneskene hver eneste dag og man utvikler virkelig unike vennskap som er gull verdt. Det faktum at vi lever sammen 24/4 har gjort at jeg har blitt kjent med mennesker på en helt annen måte enn hjemme hvor man treffes når man ønsker. Man ser alt, hver dag og blir kjent med det ekte. Ekte og livsvarige venner.

Det har vært deilig å være hjemme. En måned ferie er perfekt, spesielt rundt juletider, da kommer man hjem til den aller beste, koseligste og kjæreste tiden av året. Jeg føler jeg får det beste av Norge. Nå er det en 5 dager til jeg reiser tilbake til NY, denne gangen helt frem til juni. Jeg gleder meg så utrolig mye. Nå vet jeg hva som venter meg, og det blir lettere å lage harde, men realistiske rutiner for hverdagen i NY. Jeg må innrømme at de forrige tre månedene helt klart ble brukt til å utforske. Alt var veldig spennende og nytt, men jeg kom aldri helt til det punktet at jeg dannet faste rutiner som fungerte for meg og som jeg var komfortabel med. Det gjelder også blogging, nå som jeg selv har utforsket mye av livet i NY blir det lettere å dele  det med dere. Jeg gleder meg til 2012 og til ta dere med gjennom året mitt.

Skal du spise frokost i NYC er Brooklyn Diner helt perfekt. Du får den perfekt følelse av at du er i USA eller rettere sagt Brooklyn.  For de døgnville åpner de klokken 07.00 klare for å servere deg de perfekte amerikanske pannekakene, granola, oatmeal, frisk frukt eller en ordentlig, massiv omelett, hva enn du ønsker å starte dagen din med.

Dagen din blir virkelig deilig om du står opp tidlig for å nyte en rolig, lang og god frokost, og allikevel har hele dagen foran deg. Ingen bortkastet tid føles godt. 

Du kan finne de på

212 West 57th street og 155 W. 43rd street

xoxo

Mamma besøkte meg på Manhattan forrige helg. 3 gang. Hun kommer en fjerde før jul. Hun henter meg hjem til Norge, men først skal vi gjøre juleshoppingen på Manhattan og få full julestemning. Det finnes ingen bedre by å tilbringe tid når man skal bygge opp julestemning og spenningen før den herlig juleferien.

Nå er det bare 9 dager igjen til  vi reiser hjem til Norge for juleferie. Juleferie helt til 9 januar. Våkne i min egen seng, lage min egen mat, gå tur med min egen hund, klemme min egen familie og dele mine egen opplevelser.
Aldri før har jeg vært så klar for å familietid som jeg er nå. Jul er den perfekte tiden for ordentlig kvalitetstid med familie.

Det er intense dager igjen, jeg er sliten, men det hjelper å være omringet av så mange bra mennesker.

Her er noen random shots fra forige helg. 

xoxo

3 november klokken 16:30 gikk alarmen da noen av guttene hadde spilt fotball i dormen. Fotballen traff et vannrør som forårsaket vannlekkasje i hele 2 etasje på guttesiden i tillegg til at de to etasjene under også ble påvirket. Politiet og brannvesenet stengte hele bygget der vi bor, og klokken 24.00 var vi på vei til Boston! 

Etter å ha ventet i et par timer fikk små puljer med elever løpe inn i bygget for å pakke klær og saker for to dager.
Vi hadde 5 minutter hver i bygningen til å pakke og ingen elektrisiteBot!

03:45 Var vi fremme på hotellet i Dedham, 30 minutter utenfor Boston. Resten av jentene var på et annet hotell og alle guttene på et tredje. Trette og slitene, men gira og overlykkelige for 1. ingen skole de neste to dagene 2. deilig seng og dusj, bestemte vi oss for å bestille pizza før vi la oss.

Da vi våknet dagen etter hadde lærerne bestilt pizza til hvert rom.

De neste dagene var vi på en del sightseeing og besøkte flere forskjellige universiteter; Northeastern University, Boston University og Harvard.

Vi var forberedt på å være I Boston til fredag kveld, men endte med å være der helt til mandag ettermiddag. Dermed ble vi enda bedre kjent med Boston, var på duck tour, besøkte et stort akvarium og hadde en stor middag på et cruise. 

En overraskende, spontan og utrolig deilig 5 dagers pause fra skole i Boston.

 xoxo

Vi hadde Halloween party på skolen fredagen før selv Halloween.

Fredags følelsen er den beste av alle; en tung skoleuke er over, men det er ikke snakk om at vi ønsker å slappe av på rommet alene. Vi løper til hverandres rom, fulle av energi med en gang skolen er over. Det finns ikke kjedsomhet en fredagskveld.

Så var det selve Halloween. Alle, inkludert lærerene tok det fullt ut. Halloweenparty på skolen kan man vell kalle det. 

Find WaldoOrginale gutterBiologi læreren vår er helt fantastisk.
Damen til høyre, Birgitte er norsk læreren vår her på EFIA.

Headmaster, Dr. Mahoney 

xoxo

Så utrolig mye har skjedd siden sist!

Flere små turer til Manhatten

Sene kvelder på Times Square. Har du noen gang sett dette hjørnet så tomt for mennesker?

Historisk snøfall i NY i oktober. Varte kun i to dager vell og merke

Vi har feiret Halloween, både dag og natt. Eget innlegg kommer.

For tre uker siden hadde vi midterm exams. Det er underveis vurderinger på lik linje med tentamene vi har i Norge.
Det er virkelig den tyngste uken jeg har vært igjennom noen gang.
Vi hadde eksamner i alle fag; 6 eksamner, alt på en uke.
Sett bort ifra realfagene, krever eksamnene en selvprodusert tekst. Vi må kunne utrolig mye og detaljert kunnskap for å gjøre rede for tydelige, spesifike poenger, alt i en strukturet tekst.
Den største utfordringen var at vi kun hadde 50 minutter per eksamen. Alt handler om effektivitet og at man har en god forståelse for stoffet, ingen pugging og jukselapper, det er det ikke tid for. 
Vi har derfor tilbragt mange netter så her: 

Vi har til og med vært i Boston!

Det blir high speed blogging fremover, lover- kors på halsen, ti kniver i hjertet.

xoxo

Tre absolutt nødvendige og avslappende dager på Manhatten.

Colombus day i dag bringer helgen nærmere. Nå er en ny skoleuke på vei, det betyr heldigvis en ny helg på vei også.

xoxo

For øyeblkket er jeg sammen med mamma på Manhatten.

Det føles godt å være nær familie, sove i en god seng og spise ordentlig mat til en forandring. 

Lykkelige mennesker!

Noen bilder fra Manhattan i helgen. Etterhvert som de oppdages skal jeg dele alle skattene jeg finner.

xoxo

Nok en uke har gått; på et merkelig vis rekker jeg ikke tenke over tiden her, alt går i ett, et type maraton.

Jeg bruker tid på å bli vant til denne hverdagen, men det kommer seg, det er en god følelse.

Fra skolestart til nå har vi hatt en slags testperiode på skolen. Ved starten av semesteret valgte vi fag og fikk en timeplan som vi skulle følge de neste to ukene. Nå har vi muligheten til å endre fag så vi får den timeplanen som føles helt riktig.

Jeg må nok en gang si hvor overveldet jeg er over dette stedet. Sjokket har fortsatt ikke helt forsvunnet; jeg trodde hele livet mitt skulle dreie seg om skole her? Skolen er helt klart i fokus, men det handler om å ha et tydelig skille mellom skole og fritid. Når de intense timene med skolearbeid er over, er det ikke aktuelt å ligge i sengen med Mac ?en for å slappe av. Vi løper til hverandres rom med en gang skolebøkene lukkes; vi har det så morsomt i hverandres selskap, og det er så fantastisk mange morsomme mennesker her- krampene av latter gjør stadig magemusklene støle. Livet her er strengere enn hjemme og man må ta mer hensyn, men regler og vakter hindrer oss ikke fra å ha det gøy, det handler bare om å se etter nye stier enn de vi fulgte hjemme- ingen dårlig egenskap å ta med seg videre i livet heller.

For øyeblikket er jeg syk. Hjemme kan sykedagene føles ganske deilig når jeg kan ligge i sofaen med dyne og film og en mamma som gir meg litt ekstra oppmerksomhet, men her vil du virkelig ikke bli liggende på rommet. Det er så mye som skjer i hver eneste time på skolen, jeg føler noen ganger at en dag på skolen her kan tilnærmes en skoleuke i Norge. Effektivitet og høy intensitet. Selv kun en dag er tungt å ta igjen, og når jeg kommer tilbake på skolen får jeg samme følelse som mandag morgen på skolen og alle snakker om alt jeg ikke hadde muligheten til å være med på, vi kjenner alle til den følelsen. Det skal allikevel sies at når alle lever så tett oppå hverandre, skal det godt gjøres å ikke bli smittet. Roommaten min er forøvrig også syk, det er rene hosteorkesteret på rom 320.

xoxo

Jeg har tidligere skrevet om de forskjellige programmene med EFIA her , men skal fortelle mer om nøyaktig hvilket program jeg følger.

Jeg bor på en campus i Tarrytown, New York. Her kommer elever fra hele verden, over 30 nasjoner for å gå på skole. Lærerne er også fra hele verden, vi lever i  et svært multikulturelt samfunn her. Som jeg tidligere har sagt; jeg ante virkelig ikke at det var så spennende å leve med mennesker fra helt andre steder. De ulike kulturene og vanene og de store kontrastene tar hverdagen til en helt ny høyde.

Kompetanse

Det faglige står helt klart i fokus. Jeg følger IB programmet, et to års, internasjonalt studie. IB handler om at du skal utvikle absolutt alle deler ved deg selv og bli et menneske som kan bidra med alt ditt for å gjøre verden til et bedre sted. Det er derfor mer en faglig kompetanse som kreves av deg:


Dette er pensumet for at du skal få IB diploma. Det er både krav av fag og theory of knowledge, extended essay og CAS. Har du ikke nok timer fra f.eks. CAS vil du ikke få IB diploma. Jeg vil skrive nærmere om disse senere.


Når det kommer til fag må du velge et fag fra hver gruppe (fag kan variere fra skole) med unntak av gruppe seks (arts). Du kan velge bort denne gruppen og erstatte med et til fag fra en av de andre gruppene.

IB kan ses på som en stor, internasjonal skole. Programmet er likt uansett hvor i verden du går på skole. Vurderinger og eksamener, både skriftlige og muntlige blir sendt og vurdert av mennesker på IBs kontorer, og alle har samme pensum. 

EFIA Tarrytown

Her bor du på skolen, sammen med de andre elevene og flere av lærerne. Du velger mellom enkeltrom, dobbeltrom eller trippelrom. Jeg bor sammen med en fra Korea og en fra Mexico, men har allikevel overraskende mye alenetid på rommet. Du deler vell og merke bad med naborommet, 6 jenter som deler et bad krever litt organisering om morgenen, men du sparer ekstremt mye tid foran speilet. 

Det jeg syntes er helt utrolig deilig her er at alt er tilrettelagt for at du skal gjøre det best mulig.
Frokost, lunsj og middag hver dag, brunsj og middag i helgene.
Du har forskjellige lærere i hvert enste fag. De er motiverte og utrolig dyktig på sitt område.
Det kreves at du deltar i klubber eller aktiviteter (eget innlegg kommer). Du blir sliten av mye arbeid, hvis du måtte ta ansvar for aktiviteter på egenhånd er sannsynligheten stor for at du heller ville brukt tiden på å slappe av, men her har du ikke noe valg. Det kan høres strengt ut, men det gir deg masse energi og er det aller beste du kan gjøre for å klare den ellers tunge hverdagen.


Study hall - mandag-fredag fra kl. 19.00-21.00 må du være på rommet ditt å gjøre lekser. Det kan nok en gang høres strengt ut, men her nytter det ikke å bli hengende etter med skolearbeid. Er du som meg; sløser bort leksetid på alt mulig tåpelig tull? For det første føles det som om jeg har gjort lekser hele dagen, men sannheten er at jeg bare har brukt dagen på å tenke på at jeg egentlig skal gjøre de. Med andre ord, selvdisiplinen svikter ofte når jeg må styre arbeidsvanene mine. Study hall hjelper deg derfor utrolig mye; du vet at du har to timer daglig som kun skal brukes på skolearbeid. På denne måte blir du både effektiv og disiplinert, og du får et tydelig skille mellom arbeidstid og fritid. Fritiden du har her er veldig verdifull, du ønsker absolutt ikke å bruke arbeidstid på tull så det går utover fritiden din.

Det er bare to uker siden jeg kom hit, så det er egne innlegg som vil gjøre dere mer kjent med campuset, rutinene, skolehverdagen, aktiviteter og Tarrytown etterhvert som også jeg blir bedre kjent med alle de nye tingene i livet mitt. 

xoxo

Plutselig føles det deilig å bruke sparepengene sine på håndklær, puter, dopapir og vaskemiddel.


Det skjer så mye her. Det er så mange inntrykk og så mye nytt som skal utforskes. Det er lite tid til å sitte stille, men jeg har det helt fantastisk, bedre enn jeg noen gang kunne forvente.

Denne uken har vært en orienteringsuke. Det er mye informasjon og mange regler man må forholde seg til, men vi er over 30 nasjoner som skal leve under samme tak. Det handler om respekt og et samfunn som skal fungere for absolutt alle.

I dag føles det rart å være norsk. Jeg var så liten og husker alt så fjernt. Det var forferdelig og skummelt, men allikevel traff ikke hendelsen følelsene mine, det virket så langt unna. Vi snakker om det i Norge, leser om det i avisen og hører en hel del om det på nyhetene. Det får mye oppmerksomhet fra det norske folk, men det vil føles så mye mer virkelig når jeg i dag går sammen med mennesker som kanskje mistet sine aller kjæreste, sin kontorplass, sitt arbeidssamfunn, en del av hjembyen sin.

Nå er jeg endelig i NY. Det er så mange tanker som spinner i hodet mitt. Kultursjokk, omgivelser og en hverdag helt fjern fra det jeg er vandt til. Jeg ante ikke  at det kunne være så spennende å møte nye mennesker og deres kultur, og enda bedre; dele hverdagen din med de. Det blir et puslespill som skal gå sammen selv om brikkene er fra forskjellige spill.

Standarden på rom og bad er også en stor kontrast til hjemme. Det er ikke snakk om silkelaken og garderobeplass, men ikke nok med at man vender seg til det. Det er så utrolig deilig at alt er nytt og at man kan lete eter andre kvaliteter enn de man har hjemme. 

xoxo 

It takes a minute to say hello; forever to say goodbye 

Så det ble en del strikkegensere, faktisk så mange jeg fikk plass til, 3 bukser, 9 shortser og kun et par høye heler, ser man bort ifra at jeg tok med 7 andre flate par også, så høres det greit ut. Det var ikke noe organisert, praktisk og prioriterende pakking vell og merke, også denne gangen var det kofferten som satte en stopper.

Jeg har sikkert lagt igjen det jeg trenger og tatt med meg det jeg ikke trenger, men det er derfor jeg skriver, så dere skal slippe å gjøre de samme feilene.

xoxo

24 timer til eventyret i NY starter.

Nå er det kun 24 timer til sistemann i søskenflokken flytter hjemmefra. Da står vi på Gardermoen og treffer alle andre som også skal ut på sitt livs eventyr. Som firebarnsmor er det rart å se sistemann pakke for to års skolegang i New York, bare 16 år gammel.  Men gleden er mye større enn tristheten.   Jeg vet jo hvor spennende dette blir, både kulturelt og faglig. Selv bodde jeg i NYC tidlig i 20-årene og ser fortsatt på byen som min andre hjemby selv om jeg har bodd mange steder rundt om i verden.  16 år er ungt for to års skolegang så langt borte og uten familien, men med den gode oppfølgingen fra EFs Oslokontor og etter å ha vært over og besøkt rektor og sett på campus; vært på dorms, i den flotte gymsalen, spist på kafeteriaen og sett på de intime klasserommene, er det en god følelse jeg sitter igjen med.

Tarrytown er en liten erketypisk, amerikansk småby, en total kontrast til multikulturelle NYC med sine snart 9 millioner innbyggere hvorav over 1.5 millioner bor på Manhattan.  Studentenes hverdag blir klasserommet, sine  roommates og en campus med studenter fra over 30 nasjoner. Manhattan blir avslapping, cafè- og kulturliv. For en fantastisk ramme rundt et akademisk hardt, men lærerikt år. Her tar man ikke bare med seg et internasjonal høyt respektert IB diplom, men en bred multikulturell forståelse, mange gode venner fra hele verden og en modenhet som bare et slikt utenlandsopphold kan gi.

For oss foreldre er det bare å glede seg over at destinasjonen er New York City, det blir nok flere besøk i løpet av disse to årene.

Nå reiser jeg til London. Kommer hjem timen før min egen avskjedmiddag. Det kunne ikke skjedd bedre ting uken før jeg reiser.

xoxo

Fy søren, 7 dager igjen i Norge!

Nå er det fullt kjør før jeg reiser, dagene er tettpakkede.

Småting som skal ordnes stjeler mye tid, London tur og 4 avskjedsmiddager innen denne uken er omme.

Heldigvis har jeg masse energi om dagen, jeg skal rekke alt før jeg reiser.

xoxo

Plutselig fant jeg ut at jeg knapt har nok dager til å gjøre alt jeg vil før jeg reiser

Men som jeg gleder meg til å 

få en hverdag med faste rutiner. 

lære å fokusere og jobbe konsentrert. 

ta seg fri med god samvittighet. 

innrede mine få kvadratmeter av et rom. Jeg deler det med to andre vel og merke. 

våkne opp lørdag morgen for å dra inn til Manhattan med venner. 

utforske Manhattan fra A til Å. Jeg skal dele alle de beste skattene med dere. 

få besøk av venner og familie. Mamma kommer før jeg reiser hjem til Jul for litt julekos på Manhattan som for øvrig er den vakreste og mest stemningsfulle byen av alle rundt juletider.

til alle ferier. Gjett om jeg kommer til å sette pris på hver eneste dag uten skolearbeid.

Å pakke derimot, blir en liten kamp mellom kofferten og meg.

Nå skal resten av dagene mine planlegges. Jeg skal nemlig ikke sitte på flyet og tenke på alt jeg ikke gjorde før jeg reiste.

xoxo

Har du søkt stipend for skoleåret 2011/2012 på International Academy?

1. Logg inn med MinID på lånekassen her
    
2. Velg søknaden for Videregående opplæring for 2011-2012
    
3.  Svar deretter på alle spørsmålene. Det er viktig at all informasjon er riktig. Det er en lang prosess om du må rette opp i feil senere.
    
4. Legg ved dokumentasjon
   Elektronisk: lastes opp på mine sider
   Posten: Postboks 36 Kalbakken 
0901 Oslo

                      - Detaljert bekreftelse fra skolen din i Norge som viser at året blir godkjent som Vg2 uten forsinkelser

                      - Bekreftelse av skoleplass på EF International Academy
                                    *undertegnet Mr. Gary Julian
                                    *inkluderer navnet ditt
                                    * informasjon om at du betaler skolepenger

                     - Blanket P (tilsendt av EF) 

 Når søknaden er ferdigbehandlet får du en melding på mobilen. Du kan da se resultatet på dine sider på lånekassen. Et brev vil også komme i posten med resultatet skriftlig.

Etter at søknaden er ferdigbehandlet vil du motta et gjeldsbrev i posten.
Dette skal signeres av deg og en av dine foresatte og sendes tilbake. Etter ca en uke vil pengene utbetales.

 Frist for å søke om støtte

 Høsten: 15 november Våren: 15 mars

Det er trist å si hade til de du er glad i

men snu det heller om:

tenk så deilig å møtes igjen

Det er virkelig ikke lenge til nå. Vennene mine begynner straks på skolen, den ene etter den andre drar på utveksling. Jeg har så mange tanker og lurer fryktelig på hvor forbredt jeg egentlig er på det som om kort tid skal bli hverdagen min.

Jeg føler dette er tiden jeg virkelig kommer til å bli kjent med alle sider ved meg selv. Jeg har mange utfordringer i vente Jeg skal ikke på et utvekslingsår der jeg har familie og en typisk amerikansk high school hverdag Jeg tenker at nå drar jeg for å studere, hardt og intenst. Jeg forventer arbeid fra morgen til kveld, men også herlig fritid i helgene. Jeg vet at om jeg skal klare dette må jeg velge struktur.  Er det nok å forvente, eller vil det komme et sjokk som raskt kan bryte meg ned og ta ifra meg motivasjon?

Som sagt, jeg aner ikke hvor godt mentalt forbredt jeg er på det faglige, men en ting er sikkert: jeg har aldri før hatt så mye motivasjon som nå, for jeg vet at dette ikke handler om kun dette ene året. Jeg gjør meg selv en stor tjeneste, det vil være verdt det i fremtiden uansett hvor tungt det vil føles i perioder.

 Nok en ting jeg har tenkte på: de store faglige utfordringen kommer til å sette min psyke og det innerste meg på prøve. Jeg blir nødt til å kjenne på mine svake og sterke sider, balansere og finne ut hva som skal til for at jeg fungerer aller best. Jeg kommer til å bli så godt kjent med meg selv; den beste tryggheten jeg kan ha er å kjenne meg selv når jeg skal møte det ukjente.

Denne jenten blir også med over til New York. 
Reiser du alene? 

Det var ikke mer en et avreisemøte som skulle til; brått ble dette så virkelig og jeg skjønte for alvor at de siste dagene som er igjen ikke kan sløses bort på internett og TV titting. Nå er det tid for å nyte hvert eneste minutt med venner og familie, nyte hjembyen din og all glede Norge gir deg. For om bare 19 DAGER går jeg inn med 100 % av meg selv; da skal et nytt liv utforskes. Jeg er fylt med så mye motivasjon og spenning- en god følelse !

xoxo

Minner om informasjonsmøte i morgen i Gamle Logen kl. 18.00.

xoxo

 Har du husket?

• Å sende inn alle papirer EF trenger? Se på oversikten EF har sendt deg over dokumenter som mangler
• Å bestille flyreise, enten på egen hånd eller via EF
• Å ha forsikringen i orden? Enten EFs Erika eller annen
• Å ha et fullstendig vaksinekort med alle krevde vaksiner dokumentert?
• Å søke stipend hos Lånekassen (det kommer et eget innlegg om dette om kort tid)
• Å planlegge avskjedsmiddag med venner og familie?
• Å bekymre deg for hvilke skopar du skal la bli hjemme og hvilke du skal la ta opp plass i kofferten din?
• Å finne den perfekte serien som får flyturen til å gå fort; du gjør sikkert flynaboen din en tjeneste også: han kommer garanter til å følge med han også
• Å finne det perfekte reiseantrekket? Velg behagelig og varmt; du har et helt år til å overbevise de andre elevene om at du kan kombinere noe annet en blå heldress og ullsokker



En ting er i hvert fall sikkert; jeg kommer til å dele både mine mange bekymringer, overfladiske eller ikke, og det nærmeste jeg kommer løsninger før flyet tar av 6 september

xoxo

Har du ikke søkt visum enda?

Her har dere en enkel guide for prosessen:

1. Fyll ut DS-160 søknaden

• Pass på at all informasjon er riktig
• Husk å printe ut bekreftelse
   

2. Betal SEVIS avgiften

• Husk å printe ut bekreftelse
   

3. Arranger møte med Den Amerikanske Ambassaden

• Print ut bekreftelse på at du har bestilt et intervju  

DS-160 søknaden:
Link til søknaden her

SEVIS avgiften:
Link til siden du betaler her

Arranger møte med ambassaden:
Link til booking av intervju her

Hvis ambassaden ikke har en ledig time i tide for deg til å få visumet før du reiser, kan du booke et nødintervju ved å sende en forespørsel hit: oslovisa@state.gov
I mailen må du inkludere navnet ditt, visum type, avreisedato og grunnen til at du skal reise til USA.

Du kan avbestille eller endre tidspunkt på intervjuet her

• husk å avbestille et allerede eksisterende intervju om du har fått et nødintervju
   

Dette trenger du for å søke visum:

• Et bilde av deg selv som møter kravene (photo requirements)
• I-20 skjema (får tilsendt av EF)
• $200 for å betale SEVIS avgiften
• Pass
• Din nåværende skoles kontaktinformasjon
• International Academy's kontaktinformasjon
  
   

HUSK!

• Skriv ned IDen til søknaden (Your Application ID) Du trenger denne når du skal booke intervju
•  Les nøye gjennom spørsmålene

Hva må du ha med til ambassaden?

1. Bekreftelse på ditt avtalte intervjuet med ambassaden
2. Et gyldig pass
3. Bekreftelse på DS-160 søknaden
4. I-20 skjemaet (EF har sendt i posten) 
5. Bekreftelse på at du kan betale oppholdet og skolen (fra lånekassen eller en bankutskrift)
6. Bekreftelse på at du har betalt SEVIS avgiften (tar ca. 3 uker før du får tilsendt i posten)
7. 800 kr. / $140 (visum søknads avgift)
8. B5 konvolutt med 85 kr som er selvadressert
9. En kopi av bildet som du lastet opp til DS-160 søknaden
    

Det er lurt å forbrede seg på intervjuet på forhånd: her

Håper dette var til hjelp

Julie 


Mallorca  25.06 - 03.07

I fjor sommer dro jeg på språkreise med EF til California (gratis brosjyre her) - det skulle bli en av de beste opplevelsene i hele mitt liv. Alene dro jeg, kun kofferten og meg, men jeg kom tilbake med fantastiske minner og ikke mindre fantastiske venner.

Jeg var i California i en måned, og jeg har aldri gjort så mye på en måned noen gang, kjede meg rakk jeg ikke å gjøre et eneste minutt. Å reise alene var det minste problemet da flertallet også gjorde det, hvilket betydde at alle tok hver mulige anledning til å bli kjent med deg.

Vi bodde på en campus i Long Beach, 2 mil sør for Los Angeles. Los Altos var byen nær campusen hvor vi ofte dro om kveldene. På campusen delte du rom med en annen person, flesteparten fikk dessverre en norsk romkamerat, men noen også fra andre land. Det var mennesker fra både Sverige, Finland, Spania og Italia som bodde sammen med oss på campusen.

Hverdagen vår bestod av 4 timers skole fra 08:30-11:30 (innelagt Starbucks pauser) deretter organiserte aktiviteter eller fritid. Fokuset på skolen var å bedre dine engelsk kunnskaper. Du delte derfor klasse med elver fra forskjellige land som var på samme engelsk nivå som deg selv.

Jeg levde i en perfekt boble den måneden. En boble utenom det vanlige; ingen bekymringer, omgitt av vakre omgivelser og mennekser, mange nye og utrolig morsomme opplevelser og ingen kjedsomhet.

På fritiden kunne vi bare ligge i en park, spise chocolate chip cookies eller oreo is og snakke i timevis, dra på Starbucks flere ganger daglig, spise på Subway eller bare chitchatte hvor enn vi måtte befinne oss. Vi dro også på stranden en god del, enten det var de mindre strendene kun en kort busstur unna, eller Huntington beach, som forøvrig er akkurat som på film; volleyball turneringer, surfere, masse musikk og utadvendte mennesker overalt.

Starbucks var inkludert i vårt daglige kosthold.

 Vi dro flere ganger til LA

Besøkte UCLA

Dro på Six Flags; en av USAs største fornøyelsesparker

Dagstur til Universal Studioes. Her får du et innblikk i hvor flere serier og filmer blir spilt inn, bla Frustrerte fruer, oppleve ekstreme 4D effekter, ta berg og dalbane uten at vognen faktisk beveger seg en eneste meter- det må absoulutt oppleves.

Baseball kamp, LA Dodgers. Verken forstod jeg reglene eller hvor spillerne jeg heide på befant seg på banen, men stemningen og gratis mat var grunn nok til å være der- ordentlig amerikansek.

Weekend tur til San Fransisco

Det var også flere som dro til Disney Land og San Diego.





Vi hadde en perfekt avslutning på en fantastisk måned, nemlig en helg i Las Vegas, baby!

For første gang følte jeg ordentlig kvalme over å skulle forlate et sted. Da jeg kom hjem, ville jeg ikke legge meg for så å våkne opp uten menneskene og omgivelsene jeg hadde levd i en hel måned, eller rettere sagt; innse at det var slutt. Jeg hadde vel en California depresjon om man kan kalle det, det? Uansett føles det utrolig godt å ha et slikt kapittel i livet, selv om man ikke kan leve i en slik boble til hverdags, kan man ta minnene, gleden og menneskene med seg resten av livet!

 29.09.2011

Det er en uke siden nå.

Sannheten virker så uvirkelig; Terrorangrep i min hjemby

Tapet av uskyldige liv er utilgivelig, og så ufattelig meningsløst.

Norge har alltid vært kjent som det trygge, stabile og demokratiske landet , men etter 2. verdenskrig, har vi aldri blitt satt på prøve, heldigvis, før nå.

Å være norsk statsborger er en av livet store gaver. Daglig hører man om andre lands store utfordringer og forferdelige tragedier, men det er så langt unna, så fjernt. Det føles noen ganger som om man blir, til en viss grad, immun. Følelsene reagerer ikke like sterkt, det er dagelige nyheter, intet sjokk. Dessuten har de færrest av oss opplevd noe lignende selv.

Jeg føler meg så stolt, så ufattelig stolt av å være norsk. Jeg føler at båndet mellom oss nordmenn er blitt så sterkt, og at vi nå handler som en enhet, en sterk enhet. Det varmer hjertet å gå gjennom Oslos gater. Aldri har jeg sett slik mobilisering, ro, verdighet og besluttsomhet, alt pakket inn i omsorg for hverandre. Vi overrasker hele verden med vårt svar og våre handlinger mot terrorismen.

I Norge har alle en stemme og en mulighet til å påvirke, men feigheten til Anders Behring Breivik tok fra flere hundre mennesker sine aller kjæreste. Min medfølelse og varmeste tanker går til alle de som er etterlatte, vi er alle berørte.

Jeg tror Breivik har fått sin verst tenkelige straff; det norske folk står sterkere sammen enn noen gang og vi styrker landets demokratiske og flerkulturelle verdier.

Så sitter jeg her og forbereder meg til min egen avreise til NY, dette skoleåret på campus med studenter fra mange andre deler av verden. Det er nesten en skyldfølelse inni meg for at jeg kan glede meg til planene jeg har, mens andre ble revet bort fra alle sine planer, - fra selve livet. Dette er en kontrastfull tid.

Jeg føler at jeg kan ta med meg ut denne holdningen som har blitt til å ta og føle på hjemme. Denne omsorgen for hverandre, for et multikulturelt og styrket samfunn. Akkurat slik jeg tror vi kan få til et ?campus samfunn? bygget på multi kultur og mangfold slik hele USA egentlig også er bygd opp. Jeg skal ta med meg min styrkede norske identitet og gleder meg til å reise. Etter 22. juli virker det på en måte enda viktigere å delta i et internasjonalt program der tanken er å leve og sameksistere med hverandres forskjeller som en styrke.

Nå blir det fullt kjør. Reisefeberen tiltar og panikken over hvor lite jeg får med i kofferten øker, men i den siste uken har det først og fremst vært sorgen og omsorgen som har fått råde. Smått om senn skal vi omsette denne omsorgen og de gode intensjonene til virkelighet, jeg på campus i NY og andre der de er.

24 juni var det nøyaktig ett år siden jeg møtte mennesker som skulle bli mine venner for resten av livet.

Det var starten på den beste opplevelsen så langt i livet, et minnet som blir med meg ned i graven.

Det var språkreisen til California med EF.

Den 24 juni dro derfor 4 av oss jentene fra California til Mallorca sammen. Her bor vi vi bor hos noen fantatiske mennesker som vi møtte i California. Den beste reunion vi kunne hatt!

Det vil komme et eget innleg om språkreisen med EF i California.

Fremover kommer det masse bilder, info og forbredelser, følg med, nu kör vi!

Drømmer du noen gang om at du en dag vil sitte på Oxford universitys skolebenker eller gå opp Columbias vakre trapper? Virker veien til virkeligheten alt for lang og tung? Jeg tror min mulighet er EF international academy som hjelper deg på veien til ditt høyst ønskede universiteter.

 EF har fire forskjellige campuser (Oxford, Torbay, New York og Vancouver) der heldige elever har muligheten til å få sin videregående utdannelse. EF international academy har bevisste mål:

1. forbereder elever på internasjonale studier på engelsk.
2. bygge en solid faglig og kunnskaplig grunnlag -->  trygghet og selvtillitt til å klare seg på egen hånd i det  krevende, engelsk språklige fagmiljøet.
3. Elevene sikres plass på deres høys ønskede universiteter.

 EF har 5 forskjellige programmer som er skreddersydd for å oppnå nettopp disse målene:


IB (International Baccalaureate Diploma Programme)
To år studie for elever over 16. Dette er vell kjent internasjonalt program som er akseptert av de verdensledende universitetene.
Sted: Oxford, Torbay, New York og Vancouver

A- Level Program
To års studie for elever over 16 år. Dette er svært aktuelt for elever som ønsker å studere på Storbritannias beste universiteter.
Sted: Oxford og Torbay

High school Program i Nord-Amerika
Et eller to års studie for elever mellom 14-16 år. Studiet gir et solid grunnlag for elver som ønsker å gå IB.
Sted: New York og Vancouver


Internasjonalt GCSE Program i Storbritannia
Verdens mest populære studie for elver mellom 14-16 år. Studie forbereder elever for A-level program eller IB i løpet av et eller to år.
Sted: Torbay

High School Prepartion Programme
Forberedende studier for elever som ønsker å gå IB, A-Level eller Internasjonal High school studier. Studiet varier i 3-,6-,9- eller 12 måneder.
Sted: Oxford, Torbay, New York og Vancouver

Du kan bestille en gratis brosjyre med alle informasjon her. 

Læringsmetoder og læringsmiljøet er en stor kontrast til det norske skolesystemet. På EF sine campuser finner man:
- et internasjonalt miljø; elever og lærere fra forskjellige steder i verden. Man får møte de store kultur forskjellene og etablere nettverk rundt om i verden
- korte, intensive semestre deretter lange ferier
- tett oppfølging; små klasser med maks 15 elever per klasse og obligatorisk lekselesing.

(campusen i New York)


Til høsten begynner jeg på IB i New York. Fokuset på bloggen vil derfor være rettet mot dette programmet.

Jeg husker da jeg begynte å se på IB i New York var jeg utrolig usikker. Jeg fikk masse informasjon og snakket litt med elever som tidligere hadde vært der, men jeg lurte så inderlig på hvordan hverdagen til studentene faktisk var. Dessuten følte jeg at jeg sto alene om mange tanker og egenskaper, men man føler seg jo alene hvis man ikke utveksler tanker med andre. Jeg savnet å lese personlige ord ikke kun ren informasjon på EF sine hjemmesider. Jeg håper derfor at jeg kan hjelpe dere med å svare på alle spørsmål dere lurer på og at mine personlige tanker og opplevelser, både gode og vonde, kan gjøre det enklere å forstå hvordan det er å være student på EF international academy.

Jeg minner om at det fortsatt er er noen ledige plasser om du er interessert. Du kan søke online her eller kontakte de via tlf: + 47 22 94 12 23

...var dagen et brev, signert av EF, dumpet ned i postkassen min. Dagen jeg ble akseptert til EF International Academy. Ingen glederus eller kribling i magen, reaksjonen min var vel heller: "kult, jeg skal flytte til NY". Det jeg gledet meg mest til på dette tidspunktet, var egentlig å fortelle vennene mine at jeg skulle flytte til, i mine øyne, verdens herligeste by, New York.

Hverdagen fortsatte og jeg tenkte ikke stort mer over det. Dagene bare gikk, men plutselig var mange måneder gått, og så satt jeg der....

...på skolebenken i går, helt i min egen verden og tenkte på fremtiden. Jeg var omringet av elever som skulle sitte på den samme skolebenken til neste år:

"Hadde det vært min agenda, ville jeg knapt holdt ut. Det ville i hvert fall vært vanskelig å hente motivasjon når jeg vet hva som venter meg hver eneste dag; den samme rutinen gjentas, hver dag er en kopi av den forrige. Jeg derimot, skal bort herifra, jeg reiser til noe ukjent og spennende" var tankene i hodet mitt

Det var kribling i magen, masse tanker virrende i hodet og ekstremt mye motivasjon og følelser som trengte seg frem. Det var så mye spenning i kroppen min på en gang.

"Hadde jeg blitt boende her hadde livet mitt med stor sannsynlighet vært ganske likt også neste år, slik som det er i dag, nemlig fordi dagene bare går, dag etter dag, den forrige lik som den neste og plutselig har et helt år gått. Men jeg skal til NY, alt kan skje der borte. Jeg kan møte på så mangt; glede, vennskap,kunst og kultur, tilbud, muligheter, komme i kontakt med mennesker som ønsker å hjelpe meg med mine drømmer. Kanskje det er et sted jeg oppdager nye ting ved meg selv, nye interesser eller talenter, eller utforsker meg selv og mine kvaliteter. Etter ett år kan jeg komme tilbake med et helt annerledes liv foran meg enn om jeg hadde blitt boende her, hvem vet?" tenkte jeg for meg selv.

Spenningen da jeg fikk aksept-brevet fra EF var ikke særlig stor. Da virket alt så fjernt og langt borte. Jeg tenkte ikke annet enn at det var kult å flytte til NY. Jeg hadde ikke riktig fått kjent, følt og tenkt over hva slags mulighet dette egentlig er. Det ukjente er ofte skummelt, men kroppen min er ikke fylt med frykt og nervøsitet, tvert imot. Den er fylt med ekstremt mye spenning og motivasjon for å gripe alle muligheter som byr seg.

Her har dere en enkel oversikt over søknadsprosessen for å komme inn på EF International Academy:

Kontakt EF kontoret i Oslo (eventuelt delta på et informasjonsmøte, åpen dag, messe el. l)
 

Møte med EF representant i Oslo og foreldre; få mer info om skolen, søknadsprosessen, fag.
Her har du anledning til å få svar på alt som er uklart.
 

Søknadspapirer

- Application for Admission

-  Helseskjema     

- må ta vaksiner i USA

- Parent Consent Form

- Kopi av passet må sendes inn

- Statement of Purpose (hvilke skoler du har gått på og hvilke fremtidsplaner du har) 

- Engelsk test (enkel multiple choice test for å måle din engelskkompetanse)
 

- Karakterer fra 9. og 10. klasse                                                                                

Deretter kommer bekreftelse på plass, i tillegg til noen flere pairer som skal fylles ut:

April      Informasjon om Lånekassen og hvordan du skal søke                            
 

Juni - Visum papirer kommer sammen med informasjon om hvordan du skal søke

              - Flybilletter bookes --> gruppereise                                                                    
 

August  Avreisemøte                                                                                                      

xoxo

Sne og is er bort fra bakken i Oslo og Vespaene er allerede ute på veiene. Våren er som en energy booster for kroppen min, masse motivasjon. Men så er det den ene tingen; jeg lar meg stresse av alle EF papirene som skal fylles ut og leveres.

Jeg har ingen kontroll, og føler det er så mye som skal gjøres. Jeg har drøyd alt sammen i håp om at det vil hjelpe, men egentlig har det bare ført til at jeg konstant går å stresser over situasjonen.

I dag skrev jeg en oversikt over alt jeg skulle levere til hvilke tider. EF leverer mye papirer og lar du det gå for lang tid mister du raskt oversikten. Heldigvis  sender de pakkene organisert og kategorisert, og du får alltid en oversikt over hva som kommer til hvilke tider.

Om du henger litt på etterskudd eller ikke har full kontroll gjør EF deg oppmerksom på ting du ikke har sendt inn.

Følelsen av å ikke ha kontroll gjør at alt virker mye mer håpløst enn det egentlig er. Det beste er å fylle ut etter hver pakke du får tilsendt med papirer, ikke spar alt til slutt!

For å samle alt og gjøre det enkelt og oversiktlig for dere, legger jeg ut en oversikt over søknadsprosessen til EF Interntional Academy om ikke lenge.

xoxo

Hei!

Jeg heter Julie, bor i Oslo og er 16 år gammel. Til høsten flytter jeg fra familie og venner og skal fortsette livet mitt i New York. I sammarbeid med EF Education First skal jeg blogge om mitt liv som ungdom og student på EF international academy.

Her kan dere lese om praktisk informasjon fra EF, men hovedsakelig blir dette min dokumentasjon av psykiske og fysiske forbredelser, tanker og følelser og hverdagen min i NY. Fotografi uttrykker stemning bedre enn jeg kan skildre, så bilder blir en stor del av min dokumentasjon her på bloggen.

Let's do this!